Uansett, jeg foretrekker følgende forklaring: Norsk er som kjent et fattig språk, og der noe kan uttrykkes klart og enkelt på f.eks. engelsk på tre ord og ett utropstegn, kan det godt være at man på norsk faktisk trenger toogførti ord for å uttrykke det samme. Eventuelt kan vi argumentere at lommetyverier er mye vanligere i utlandet enn her i Norge, og at der en engelsktalende person forstår med én gang hva en «pickpocket» er, er vi nordmenn avhengig av maleriske beskrivelser av hvor, når og hvordan slikt kan forventes og skje, og hva vi må gjøre for unngå at denne ulykken skal ramme oss.
