Lenge siden det har skjedd noe av betydning på denne bloggen, tross iherdige oppfordringer fra en av mine faste lesere ;-). Unnskyldningene er mange: Kort høstsemester, eksamen, lesepress, skrivesperre, til tider mye kvalitetstid i sofakroken hjemme, osv. osv. Men, men. Nå er jeg i hvert fall ferdig med eksamen for denne gang. To hjemmeeksamener vegg i vegg betyr ca. to og en halv uke uten å forlate leiligheten mer enn absolutt nødvendig, og som oftest ikke lenger enn til Rimi på Danmarksplass, litt for mye Grandiosa og altfor mye tid på en kontorstol. Det setter sine spor.
Derfor er jeg nå i gang med å grave fram kjøkkenet igjen. Vask av leiligheten står for tur. Dessuten prøver jeg å få fruens gamle pc til å virke igjen, etter at min gamle laptop tok kvelden midt i en av eksamenene. Kom meg på internett i går, trådløst i dag, men har fortsatt ingen lyd, og skjermen funker bare som den skal i 600x800 piksler. Man lærer så lenge man lever. For tiden lærer jeg meg altså å identifisere maskinvare og finne riktige drivere.
De fire kiloene jeg sikkert har lagt på meg i løpet av de siste par ukene, får vente til etter jul, tenker jeg. Hva har man vel nyttårsforsetter til. Bruker heller tida til å ta igjen søvn og trappe ned kaffeforbruket. Og ellers bruke tida til å lette resten av eksamenstida for min kjære kone, som blir ferdig denne uka.
Det tar tid å utrydde de siste restene av eksamen. Når jeg sitter hjemme og jobber, skjer det nemlig som regel i fire dimensjoner. Mitt første hjem her i Bergen var smått og slitt og kjedelig. Det eneste som skilte mitt rom fra rommet ved siden av, var en tynn gipsvegg som sluttet ca. 2 millimeter under taket, og som ikke var spesielt godt egnet til å stenge ute lyd (jeg hadde en nabo en periode som pleide å synge mye for seg selv når han var alene) og heller ikke særlig godt egnet til å henge opp bilder og slikt på. Derimot fungerte den fint som oppslagstavle. Slik så det ut da jeg skrev bacheloroppgaven min i fjor høst:
Halvsirkelformen skyldes at jeg i dette møblerte hjemmet har fått meg en skikkelig kontorstol. Siden kontorplassen min er på stua med åpen løsning inn til kjøkkenet, betyr det også at jeg kan trille fram og tilbake til kjøleskapet. Det er dessverre en høydeforskjell på fire centimeter ned til selve stueavdelingen, så jeg har ikke forsøkt meg på å trille til bort TV-en ennå, men jeg tror det skulle gå, bare man har nok fart. Nok om det. Nå må jeg tilbake til kjøkkenbenken. Mer følger. Kanskje kommer det en aldri så liten oppdatering om hva jeg har bedrevet tiden med i høst også. Den som lever, får se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar