Det var en mørk og stormfull aften ... bortsett fra at det var morgen og på ingen måte stormfullt, og det var juleferie, vi var ferdig med julehandelen, og det var ingenting vi egentlig trengte å gjøre den dagen. Kona hadde vært på studieveiledning, siste gang på universitetet dette semesteret, og nå kom hun hjem og kunne fortelle at det var fint vær, og vi måtte gå på Fløyen. Som sagt, så gjort. Vi pakket kakao, klementiner og sitteunderlag og bega oss i vei mot toppen. Vi har også endelig fått somlet oss til å kjøpe nytt speilreflekskamera, for pengene vi fikk til bryllupet. Det tok vi også med, for å leke og dokumentere turen.
På parkeringsplassen ved Arenum fant vi et par kaninører som noen hadde mistet, etter helgens konsert. Vi var heldigvis annensteds den kvelden, og merket ikke noe annet til arrangementet enn at vi traff påfallende mange tynnkledde mennesker på vei over Nygårdsbroen på veien hjem, men etter det vi har hørt, er det bra vi ikke var i seng før seint den kvelden.
Det ligger mye spennende i vannet innerst i Solheimsviken. På vår tur registrerte vi ikke mindre enn to handlevogner og en bagasjetralle. Av dette kan vi slutte at Solheimsviken er en populær dumpingplass for handlevogner. Dette skyldes sannsynligvis at man her må opp på en treplattform som går langs kaia, for å komme videre, noe som innebærer et trinn på ca. 10 cm, som gjør det vanskelig å komme forbi med en stjålen handlevogn. Man har derfor ikke annet valg enn å dumpe handlevogna og slepe alt pinnekjøttet med seg hjem for hånd. Det tar tid, men det går. En annen teori er at når noen først har begynt å dumpe handlevogner på et sted, følger andre fort etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar