Gammelt bilde av marabou-stork: Fordi jeg fortjener et nytt kamera
Dagens strøtanker:
- Springen på gangen utenfor lesesalen er montert feil vei, det vil si at det kommer varmtvann når man vrir den til den siden der det skulle kommet kaldtvann - og omvendt. Sært. På den annen side: hvem har bestemt hvilken vei som er riktig. Kanskje det er springen som har rett, og jeg som er sær?
- Jeg har lyst på nytt kamera. Hva om alle som synes det er for lite bilder på denne bloggen for tida la sammen til et nytt til meg? Det hadde vært noe, det. På den annen side, så hadde det kanskje blitt litt mye å dele på to.
- Jeg trodde jeg var flink til å skumlese pensum. Men når det plutselig står på pensum: «skumles denne boken», så er det plutselig ikke så enkelt lenger. Det føles på en måte litt bortkastet. Eller for å si det på en annen måte: Når man er vant til å skumlese ting som burde vært lest grundig, føles det nesten riktigst å la være å lese det som skulle vært skumlest.
- Skumlese i preteritum er det samme som superlativformen av skummelt. Tilfeldig? Neppe!
- Nå må jeg tilbake på lesesalen - før dette tar helt av...