Langata sjiraffsenter og Carnivore

Nå er det klart å gå nesten fire måneder siden siste innlegg her på bloggen (African time), så da syntes jeg det var på tide med et nytt kapittel i reisedagboka fra i sommer. Etter en måtelig vellykket, men å så forfriskende sykkelsafari i Hell's Gate nasjonalpark, gikk turen tilbake til støvet og eksosen og folkevrimmelen i Nairobi. Vi hadde endelig klart å få kontakt med min gamle romkamerat fra Hald, Isaac, og det betydde lunsj på Pizza Inn i sentrum, som serverer helt grei pizza. Nairobi er blant venner kjent under det noe illevarslende navnet «Nairobbery» noe som var en medvirkende årsak til at jeg ikke har noen bilder å vise fram fra Nairobi sentrum.

Så måtte Isaac tilbake på jobb, og vi dro videre til neste post på programmet: Langata sjiraffsenter. Med oss hadde vi en annen venn fra Hald, Martha: Bildene snakker for seg.

Ser du sjiraffen? Gult og svart er bedre kamuflasje enn man skulle tro.

Foruten et informasjonssenter om sjiraffer og andre ville dyr (visste du for eksempel at et sjiraffhjerte er ca. 30x60 cm stort og veier 11 kilo?) er hovedattraksjonen plattformen der man kan mate og klappe sjiraffene. Og bare så det er sagt: En girafftunge er en skikkelig klissen affære. All ære til dem som påstår de har kysset en.

Foto: Marte Fuhr Heggheim

Halloooooo!

På veien utenfor. Ikke bare en tørr spøk - dette var faktisk et sted hvor de flyttet sjiraffer fra den ene siden av veien til den andre.

Så ble det kveld, og vi hadde bestemt oss for å spise på den berømte restauranten Carnivore, som ligger et stykke utenfor byen, men ikke så langt fra sjiraffsenteret. På Carnivore serveres det kjøtt - og bare kjøtt. På en heldig dag kan man visstnok få servert gnu og sebra, men det går for det meste i de mer kjente kjøttsortene - kylling, ku og gris. Sist jeg var her, fikk vi servert kamel. Det hadde de ikke denne gangen, men struts og krokodille ser ut til å være faste spesialiteter. Maten er dyr etter kenyansk standard, men overkommelig for norske turister - ca. 135 kr for å spise alt du orker.

Tilfeldighetene ville ha det til at Per, en annen venn fra Hald, var i Nairobi akkurat denne helga, sammen med en gruppe KRIK-ere fra Bergen, og de bodde også på samme sted som oss, på konferansesenteret til FOCUS Kenya, den kenyanske lagsbevegelsen. De hadde holdt på med andre ting i byen på dagen, men vi hadde bestemt oss for å spise sammen på kvelden.

Foto: Marte Fuhr Heggheim

Kjøttet på Carnivore grilles over åpen ild på store sverd og skjæres opp ved bordene. På hvert bord står det et lite flagg, som betyr at du vil ha mer kjøtt. Så lenge flagget står oppreist, kommer de med mer kjøtt. Kelneren åpnet med å spørre om noen av oss var vegetarianere (haha).

Her er flagget, etter at man kapitulerte senere på kvelden. Jeg og Ingunn hadde allerede dratt hjem, mens Marte og Åsne ble igjen med Per&Co. (Foto: Marte Fuhr Heggheim)

I taxien på vei hjem kom vi på at vi ikke hadde transport til byen morgenen etterpå. Vi skulle ta bussen videre tidlig om morgenen og måtte dra fra FOCUS-senteret i femtida. Klokka nærmet seg ti, så vi tenkte kanskje taxi-sjåføren kunne få en kollega til å plukke oss opp morgenen etter, men skiftregulereringer og slikt tar man visst ikke så nøye i Nairobi. Da vi spurte om han kunne hjelpe oss, så han litt dumt på oss, før han smilte og nikket og pekte på taxi-skiltet på dashbordet. «Yes, yes, I'm a taxi driver. That is my job.» Han ga oss en skikkelig pris på første forsøk også, og kjørte oss helt inn gjennom porten før han slapp oss ut. Så var denne dagen over. Dagen etter gikk turen videre til Tanzania. Stay tuned. More to come.