Hell's gate

Så var det dags for sykkelsafari. Vi ble hentet om morgenen av vår venn fra reisebyrået, og så kjørte vi nordover, mot Naivasha, der Hell's Gate National Park ligger. På veien passerte vi Great Rift Valley, der man selvfølgelig måtte stoppe og ta bilder.

Utsiktspunkt, selvfølgelig med den obligatoriske souvernir-sjappa. («You buy this, sir. I make you good price. Morning price, sir. Much cheaper in the morning.» Av en eller annen grunn klarer jeg ikke helt å se logikken i at ting skal være billigere om morgenen.)

Framme i parken. Kenya Wildlife Service tar selvfølgelig ikke på noen måte ansvar for eventuelle skader på brukere av parken ...

Ut i Guds frie natur ...

Det er ikke så lett å komme nært innpå dyrene på sykkel. Her en sebra.

Og de små prikkene midt på bildet er vortesvin. De løfter halen når de går ...

Så var vi kommet til rasteplassen, der man skaffet seg guide til Hell's Gate Gorge, som er den mest kjente delen av parken, kjent blant annet fra filmen Tombraider 2. Grunnet glatt føre, truende skyer og en vrikket ankel, valgte vi å droppe denne delen av turen og heller snu å sykle tilbake etter å ha spist litt.

Rasteplassens store plage var en svær bavian, som ikke var spesielt sky, og som var spesielt glad i å stjele nistemat.

En av grunnene til at Hell's Gate har fått navnet sitt, er de merkelige, tårnformede steinformasjonene.


Så var vi nesten tilbake igjen. Vi hadde hatt en fin sykkeltur i storslått natur, og med masse, masse frisk luft, som gjorde godt etter Nairobis støy og eksos. Men det hadde vært heller skrint med dyr, og vi var ikke spesielt fornøyd med turen så langt. Det hadde stort sett gått i sebraer på veldig lang avstand, og det er grenser for hvor lenge det er interessant. Helt på slutten av turen bestemte vi oss for å ta en ekstra liten sløyfe for å se om vi fant sjiraff-familien som vi hadde hørt fantes her.

Thompson-gaseller

Over bakketoppen fant vi til slutt ut hvor alle dyrene hadde tatt veien, eller i hvert fall en svær flokk med assorterte Afrika-dyr. Dessverre var de litt for langt unna til at det gikk an å se hva slags dyr det dreide seg om, og vi reiste tilbake til Nairobi uten den helt store safari-opplevelsen. Heldigvis skulle vi få nye muligheter i Tanzania.