Noen ting blir tydeligere når man ser tilbake. Og hvis man ser riktig nøye etter, kan man oppdage nye detaljer. Var det for eksempel noen som la merke til hunden under bordet på bildet av min brors sprikende tær? Jeg så den i hvert fall ikke før nå.
De siste par ukene har jeg søkt litt rundt på nettet etter Uganda-blogger (i et anfall av hjemlengsel, eller utlengsel, eller whatever), og kom tilfeldigvis over bloggen til Lara, ei amerikansk jente jeg traff så vidt i Kampala kvelden før vi reiste hjem. Den er absolutt lesverdig, og jeg endte opp med å lese den tvers igjennom.
En av de tingene som irriterte meg mest når vi var i Uganda, var ikke at folk stoppet meg på gata og spurte etter penger. Vi ble etterhvert vant til at hvit hud mer eller mindre betyr at du har masse penger. Det er jo heller ikke langt fra sannheten. Det som virkelig irriterte meg, var når vilt fremmede mennesker stoppet oss på gata og sa «Thankyou for the work you are doing». For det første føltes det ikke alltid som den jobben vi gjorde var spesielt nyttig. For det andre: hvorfor i all verden skal hvit hud bety at man gjør en bra jobb for folk i Uganda? Jeg mener jeg kunne jo like gjerne ha vært turist eller fortapt sjel på leting etter meg selv. Følgende avsnitt i Laras blogg ble en øyeåpner:
Luganda greeting...
Lara: Wasuze otya, nyabo (how was the night madam)?
Tespista: Nasuze bulungi, nyabo (the night was good madam), wasuze otya, nyabo?
Lara: Jendi. (fine)
Lara: Gyebale ko, nyabo (thank you for the work that you do madam)
Tespista: Kale, nawe gyebale. (okay, thank you also)
Greetings are very important in the village and can be much more complicated and long. They believe that every person has some special work to do every day, hence the thanking someone for the work that they do.
Fascinerende at jeg kan sitte her hjemme og lære nye ting om ugandisk kultur. Så da vet jeg det til neste gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar