Om å forhandle med terrorister

Denne bloggen er ikke bare til for å spre informasjon om konflikten i Nord-Uganda, selv om det kanskje kan virke sånn til tider, men den skal få lov å gjøre det også innimellom. Det sto en interessant kronikk i Aftenposten forrige dagen, som jeg anbefaler alle som er interessert i Afrika, å lese.

Joseph Kony og LRA har herjet i Nord-Uganda og rundt grensa mot Sudan og DR Kongo, i bortimot tjue år. De har ikke noen klar agenda, bortsett fra å skape så mye kaos og ødeleggelse at Museveni blir tvunget til å gå av som president. De har ikke lyktes så langt - Museveni har hatt makta siden 1986 og ser ut til å kunne komme til å beholde den en lang stund. Men Museveni har heller ikke maktet å slå ned opprørerne.

Lenge fikk LRA støtte fra regjeringen i Nords-Sudan, fordi de også sloss med SPLA-geriljaen i Sør-Sudan. Men etter påtrykk fra Uganda ble det en slutt på det. Men da støtten fra Kartoum forsvant sto LRA overfor et nytt problem: De trengte mat. Derfor begynte de å plyndre landsbyer i Sør-Sudan. Regjeringen i Sør-Sudan har etter forhandlinger inngått en avtale med opprørerne: De forsyner Konys menn med mat, og Kony holder seg unna sudanesiske landsbyer. En avtale både Sør-Sudan og Kony tjener på; de som sitter igjen med svarteper, er befolkningen i Nord-Uganda. Og så lenge Museveni fortsatt viser liten vilje - eller evne - til å gjøre slutt på konflikten, ser det ikke ut til at situasjonen vil bedre seg med det første heller.