Stedet vi bodde på i Hong Kong heter Tao Fung Shan. Navnet betyr noe sånt som "Fjellet der Taos vind blåser" (direkte oversatt: "Tao vind fjell"). Tao betyr noe sånt som "veien". Det er et filosofisk-religiøst begrep, i slekt med det indiske Dharma og det greske Logos. Jeg skulle gjerne ha forklart mer detaljert hva det betyr, men det tror jeg krever et inngående studium i taoisme,
og tatt fryktelig mye plass. Så nok om det.
Senteret ble grunnlagt i 1930 av Karl Ludwig Reichelt, grunnleggeren av det som den gang het Buddhistmisjonen, som i dag heter Areopagos. Senteret er tegnet av den danske arkitekten Johannes Prip-Møller, men bygd i kinesisk stil. Karakteristisk er for eksempel kapellet på senteret, eller "Kristus-tempelet" som det kalles, som er bygd som et kinesisk tempel:
Stedet drives i dag som et slags retreatsenter og et senter for kontemplasjon og dialog mellom kristendom og kinesisk kultur. Samtidig som oss var det en dansk gruppe der som var på retreat, som jeg tror ble mektig lei av denne gruppa med norske ungdommer som ikke klarte å holde stilletidene, men bedrev kortspill, gitarspilling og lystig samtale til langt utover kveldene.
De fleste av oss bodde på selve senteret, men det var ikke plass til alle, så noen måtte bo på Ascencion House, et lite backpacker-hotell litt lenger ned i åssiden, som drives av Tao Fung Shan med voluntører fra Areopagos som stab.
Ascencion House, foto: Areopagos
På internatet på selve senteret er det kodelås på døra. Koden skiftes hver dag, og den nye koden får man utlevert om morgenen. Hvis man kommer hjem etter midnatt har man dermed et problem. Hva gjør man da? Da ringer man en venn på innsiden. Og man får nok en gang konstantert at Kjetil ikke er spesielt koherent når han blir vekket midt på natta. Enden på visa ble at man ga opp å prøve å forstå hva Kjetil prøvde å si på telefonen, og klarte til slutt å komme seg inn på egen hånd.
Inngangspartiet. Foto: Chong Fat, kilde: Wikipedia
Jeg ble veldig fascinert av denne runde porten. Har visst lett for å bli fascinert av runde ting. Foto: Chong Fat, kilde: Wikipedia
Vår "akademiske partner" på Tao Fung Shan var det teologiske seminaret som ligger litt høyere oppe i bakken, i tilknytning til senteret. På seminaret er det som så mange andre steder i Kina en fiskedam. Fisk betyr nemlig rikdom. Det er ikke fordi det er snakk om gullfisk, men det har å gjøre med sammenhengen mellom gull og fisk. Det kinesiske ordet for gull er nemlig det samme som det kinesiske ordet for fisk, bare med forskjellig tonefall.
Kinesiske språk er tonespråk. Det vil si at ett og samme ord kan bety forskjellige ting, avhenging av hvordan man legger trykket. For eksempel, hvis man er litt slurvete med uttalen på mandarin-kinesisk, kan man komme til å si "gris" når man skulle ha sagt "Gud" eller "hest" når man skulle ha sagt "mor". Slike lydlikheter her kilde til en svært komplisert symbolikk. Siden kinesiske språk kan ha opptil tolv tonemer (forskjellige "tonefall"), kan hvert enkelt ord ha opptil tolv forskjellige betydninger. Dermed er det rom for mange lag av symbolikk i nær sagt alt. Man kan dermed gå ut fra at det aller meste betyr minst to andre ting, noe som gjør kinesisk poesi og billedkunst svært vanskelig å oversette.
Gullfiskdammen
På nyttårsaften er det vanlig å spise fisk i Kina, fordi det betyr at man skal bli rik i året som kommer. Denne stakkars fisken hadde hoppet altfor langt, og endte sine dager flere meter fra vannkanten. Takk til Lise for bilde, som dukket opp i en veldig koselig bok som ble med i bagasjen til Uganda.
Publisert 6. desember 2006
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar