The Great African Time Experience

Til nye lesere: Dette er - noe forsinket - min reisedagbok fra backpackerturen gjennom Øst-Afrika i sommer. Siden jeg ikke rakk å skrive noe særlig underveis, må ting skrives i etterkant, og hvorfor ikke dele det med dem som måtte ha glede av det? Begynnelsen på turen er nedtegnet på Ugandabloggen, og resten blir å finne her. Forhåpentligvis rekker jeg å fortelle historien ferdig før neste ferietur ...

Det er tidlig, tidlig om morgenen, og vi befinner oss på venterommet til Akamba i Nairobi. Det er ennå mørkt ute. Man går ikke ut når det er mørkt i Nairobi, så vi sitter her og venter på at det skal bli lyst.

Vi venter også på få kontakt med Simon, som skal hjelpe oss med det praktiske. Simon gikk på Hald sammen med meg og Ingunn, og vi var så vidt i kontakt med ham før vi dro fra Norge. Så ble det stille en lang stund, før jeg endelig fikk kontakt med ham igjen på en tekstmelding, ettermiddagen før vi dro fra Mbale. Jeg sendte tilbake en melding med detaljene for hvor mange vi var, når vi kom og hvor lenge vi skulle bli, og så hørte jeg ikke mer fra ham.

Og nå sitter vi altså i Nairobi, klokka er halv seks om morgenen, og vi har fortsatt ikke fått svar. Vi prøver å ringe Simon. Ingen svar. Jeg går på do. Foran speilet står det fire menn og pusser tennene så det skummer rundt munnen på dem. Jeg kan ikke huske at jeg har vært borti noen av dem, men når jeg kommer ut igjen har jeg tannkremflekker i tre forskjellige farger på genseren.

Halv åtte ringer Simon endelig tilbake. «Er dere i Nairobi nå? Jeg så tekstmeldingen din i går, og så trodde jeg du mente fem om ettermiddagen, ikke om morgenen! So ... it's a bit far to drive from where I am, but you just go to a hotel and take breakfast, and I'll call you at nine.»

Avstander i Afrika måles på en skala med fire punkter: «Not far», «a bit far», «far» og «very far». Det er ikke snakk om eksakte størrelser; om noe er langt eller ikke, kommer an på hva man sammenligner det med. Det gjør det litt vanskelig å beregne hvor lang tid det tar å bevege seg fra a til b. I løpet av tiden i Mbale fant jeg ut at man ofte fikk et bedre bilde av avstanden hvis man spurte hvor mye det ville koste å ta en boda boda dit man skulle.

Nå er det lyst nok til å gå ut, så vi gjør som Simon foreslo og finner veien til Stanley hotell hvor vi bestiller frokostbuffeten. En av kelnerne kommer gående med en liten tavle med en påmontert sykkelbjelle som han ringer med. På tavla står det navnet på den som har fått en beskjed eller ventende telefon i resepsjonen. Etter å ha mesket oss på den beste frokosten siden vi kom til Afrika, går vi og setter oss i resepsjonen for å vente. Halv ti ringer Simon. Jeg forklarer hvor vi er. «I am soon passing into the city,» sier han. «Just stay where you are.»

Vi venter. Klokka blir ti. Klokka blir halv elleve. Jeg ringer Simon for å høre hvordan det går. «Yes, yes. I am just around the corner. Just stay cool, stay cool.» Vi venter. Det er plastikkplanter i resepsjonen. En mann i hotelluniform står og tørker støv av dem.

Halv tolv kommer Simon spaserende inn i resepsjonen. Når jeg snakker med han etterpå, viser det seg at «a bit far» var Nyeri, en liten by som ligger 18 mil nord for Nairobi. Simon forklarer at han hadde vært rett rundt hjørnet, han hadde bare ikke spesifisert hvilket hjørne. For å illustrere forteller han følgende historie fra virkeligheten: En mann venter på kjæresten sin i Nairobi. Det er en time siden de skulle møtes, og han begynner å bli en smule irritert over at hun ikke har dukket opp ennå, så han ringer for å spørre hvor det blir av henne. «Put down the phone!» svarer hun irritert. «I am just down the street, I can see you!» Han gjør som hun sier og legger på. En halv time senere kommer hun gående.

Det sies med en klisjé at i Afrika går ikke tiden, den kommer. Derfor er det greit å komme to timer for sent til et møte eller en begravelse. Sannheten er vel heller at med dårlige veier, busser som kan falle fra hverandre når som helst og kaotisk og uforutsigbar trafikk, må man faktisk regne med et par timers slingringsmonn. Moralen er: I Afrika bør man ikke planlegge mer enn høyst nødvendig. Man kan aldri vite når man plutselig blir sittende og vente i fem timer. Derfor: Ha alltid, alltid en bok innen rekkevidde. Følg med, følg med. More to follow ...