< Til forsiden

Den evige jøde

Når man oversetter, innebærer det endel research. Når man oversetter fantasy-litteratur, innebærer det research i mange merkelige fenomener og historier, som legenden om Den evige jøde:
The Wandering Jew, Gustave Doré. Kilde: Wikipedia

Det sies at det fantes en skomaker i Jerusalem, eller en handelsmann, eller en dørvokter i Pilatus' hus. Hans navn var Ahasverus, eller Kartofilus, eller Buttadeus. I Frankrike heter han Isaac Laquedem, og hans spanske navn er Juan Espera en Dios ("Johannes som venter på Gud"). I Sverige kalles han Den vandrende jøde eller Jerusalems skomaker.

Kanskje var han jøde, kanskje var han romer. Uansett var han samtidig med Jesus, og til stede et eller annet sted langs veien mot korset. Noen ganger blir han koblet mot Longinos, den romerske soldaten som stakk en lanse i Jesu side da han hang på korset, andre ganger mot Josef fra Arimatea, han som gikk til myndighetene og ba om å få Jesu døde kropp, for så å gravlegge den i graven som var gjort i stand til ham selv.

I en versjon er han med på å mishandle Jesus, i en annen nekter han Jesus å hvile utenfor butikken sin og ber han skynde seg videre. Jesus snur seg da mot ham og sier:
"Jeg går videre nå, men du skal vente til jeg kommer tilbake". I en annen versjon, ber Jesus ham om vann, men han nekter å la ham drikke.

Uansett, i alle historiene blir en forbannelse kastet over Kartafilus, og han blir dømt til å vandre omkring på jorda til Jesus kommer tilbake. I noen historier blir han gammel som oss andre, men med jevne mellomrom faller han i koma, for så å våkne opp like ung som han var da forbannelsen ble lagt på ham. I andre versjoner vandrer han omkring, uten å eldes, ute av stand til å dø.

En mulig bibelsk rot til denne legenden er Matteus 16:28, der Jesus sier: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.» Etterhvert som tiden gikk, og Jesus ikke kom tilbake, ble det lett å tolke dette som et utsagn om at en av Jesu disipler hadde fått unaturlig langt liv i gave av Jesus. Siden Johannes sannsynligvis var den disippelen som levde lengst, er det naturlig at man tenkte på ham. Dette blir tilbakevist i Johannesevangeliet:

Johannes 21:20-23
20 Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg inntil Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?» 21 Da Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal skje med ham?» 22 Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» 23 Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?»

Uansett: Den evige jøde er er blitt observert mange ganger opp igjennom historien. Mest aktiv var han nok mellom 12- og 1700-tallet, men han skal ha blitt observert i Kenya så sent som i 1965.

Kartafilus har også blitt knyttet til en annen mystisk figur, som først dukket opp i Europa på 1740-tallet. Mannen kalte seg Greven av Saint-Germain. Han var ufattelig rik, uten at noen kunne forklare hvorfor, og han syntes heller ikke å bli eldre. Det gikk rykter om at han var alkymist, og at han hadde funnet De vises sten, og at dette var opphavet til både hans rikdom og hans tilsynelatende evige ungdom. Greven av Saint-Germain døde i 1784, men han skal ha blitt observert flere ganger etter sin død, høyst levende, og mange har påberopt seg å være den mystiske greven - senest i Frankrike i 1972.

Både Kartafilus og Saint-Germain har gjort sine opptredener i litteraturen. Sistnevnte opptrer i Umberto Ecos Focaults pendel, og i hodet til en av hovedpersonene i Tor Åge Bringsværds høyst lesverdige digresjonsroman Den som har begge beina på jorda står stille.

Kilder:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar