Endelig hjemme!

Endelig er vi innafor døra. Det tok sin tid. Jeg og Bjarte og Helga og Vigdis begynte reisen fra Dar es Salaam klokka sju i går morges. Silje og Kathrine er igjen i Dar noen dager til. Vi gikk på bussen, fant plassene våre og satte oss til rette. Og ble sittende i fire timer mens de prøvde å fikse dynamoen på bussen. Ikke snakk om at vi skulle bytte buss. Tror ikke de har noen busser til overs, egentlig. Til slutt kom vi oss endelig av gårde. Det er varmt å kjøre buss i Tanzania. Men turen til Nairobi går greit, bortsett fra at vi kommer skikkelig seint fram, og flere har sittet og ventet på bussen i mange, mange timer.

Vi kommer oss videre. En eller annen gang i løpet av natta kjører vi feil og må snu og kjøre tilbake igjen. Det nærmer seg daggry. Plutselig står vi stille igjen.

4/1-06 07:50
Stuck i Kenya. Bussen brøt sammen midt ute på en kornåker in the middle of nowhere, rett før daggry. Så trilla vi for sakte fart til nærmeste landsby. Den heter Molo og ligger et sted mellom Nairobi og Uganda-grensa. Fem og en halv time etter skjema, and counting.

09:12
Fortsatt i Molo. Har spist Andazi og drukket melkete på Mashallah Hotel, et koselig, lite etablissement oppe i skråninga. Og blitt ledd av og snakket om. Er nok ikke så ofte det stopper mzunguer her. Byen er en krysning mellom Geilo og en eller annen småby i Alaska. Ute er det skikkelig påskevær. Det er slett ikke alltid det er varmt i Afrika, bare så det er sagt. I natt har det vært hutrekaldt. Har hatt gåsehud for første gang på veldig, veldig lenge. Det ligger for øyeblikket fem menn på forskjellige steder under bussen og mekker. De har ligget der en stund.

10:15
Alt er visst galt med denne bussen. Noen har litt spøkefullt begynt å lete etter en Jona ombord. Vi tror han kom på i Nairobi.

10:38
African time på sitt beste. Bussen er i gang igjen, men nå er begge sjåførene borte.

10:51
Og vi er på veien igjen.

10:55
Falsk alarm. Nå sitter vi og venter på å få sveiset fast noen bolter. Men det skjer i hvert fall noe.

11:07
Det er ikke lett å snu en stor buss, men nå er vi omsider på veien på ordentlig.

Så var vi på veien igjen. Det går litt sakte, og det er mange rare lyder i motoren, men vi beveger oss i det minste. Det går bra hele veien til grensa, hvor jeg og Bjarte hopper av. Vi sitter på et lasteplan inn til Tororo og tar en taxi derfra til Mbale. Vi er i byen kvart på seks om kvelden. 35 timer på reisefot. Ny pers. Og alle var enige om at dette var noe å skrive hjem om.