Høst i Bergen er endeløse dager og netter der himmelens sluser står vidåpne og ingenting tyder på at de noengang kommer til å lukkes igjen, når evig skumring ligger over byen, før kvelden kommer så altfor, altfor tidlig. Men høst i Bergen er også dager når du våkner og til din store overraskelse ser sola skinne utenfor, ettermiddager når sola har forsvunnet over åsryggen, men fortsatt fyller lufta med et gyllent lys, når nakne trær tegner svarte silhuetter mot en pastellblå himmel, og lufta er skarp og frisk og stille, og alt er så vakkert at det gjør vondt i brystet, og så, når kvelden kommer, og man er på vei hjem igjen, titter stjernene fram, og man kan ikke annet enn å kjenne at det er slett ikke så verst å være i Bergen om høsten likevel.

On this day in 2006:
What's happening to our money?