Når man har gått hjemmefra uten regnjakke og i bare sandaler, fordi man bare skulle en tur tvers over gata på styremøte på lagshuset, og himmelens sluser åpner seg, og man bestemmer seg for å følge kjæresten hjem likevel, til tross for at det regner bikkjer og katter, og man er så gjennomvåt før man passerer Pontoppidans gate at man slutter å tenke på å holde seg tørr på beina og vasser tvers gjennom sølepyttene, som snart vokser til små innsjøer, elver, fossefall gjennom gatene, så regnvannet skvulper mellom sokkene og sandalene. Da er det godt å vite at når man kommer hjem kan man gå rett inn på badet, vrenge av seg de våte klærne over tørkestativet, og hoppe rett i dusjen, selv om det som frister aller mest er å ta en runde i tørketrommelen. Da er det godt å vite at man kan gå på kjøkkenet og lage seg en kopp med Regia EkspressKakao som man kan ta med seg inn på rommet og drikke mens man skriver ferdig jobbsøknaden man skulle skrevet dagen i forveien. Og så kan man smøre matpakke til i morgen med tre forskjellige pålegg, fordi det var opphørssalg på Rimi i Marken, så man har fylt opp kjøleskapet, og så kan man spise frokosten på toget i morra, fordi man kommer til å stå opp altfor seint i morra uansett. Da er det godt å vite at man skal på toget grytidlig i morra fordi man skal hjem å planlegge giftermål med verdens mest fantastiske kjæreste, og at om litt under ett år, kan vi to gå sammen i regnværet, hjem til det stedet der bare vi skal bo. Og så er vi to som drikker kakao den kvelden. Da er det slett ikke feil, det livet man lever.