Det er litt trist å stå opp sju om morran, helle i seg et par kopper svart kaffe, kravle seg avgårde til skolen for så å stille relativt frisk og opplagt på forelesning kvart over åtte, og så dukker ikke foreleseren opp. Tjue minutter går, fortsatt ingen tegn til foreleser. Klokka er fem over halv ni, kantina er stengt, og det er egentlig altfor tidlig å gå på lesesalen. Vi gjør et forsøk likevel. Ti minutter senere kommer en medstudent inn og hvisker at det er forelesning likevel. Så nå sitter vi i auditoriet igjen og venter på Frank, med slørete blikk og lengselsfulle øyne.
4 kommentarer:
Frank Aarebrot?
Det var da et gudsjammerlig tidlig tidspunkt å sitte på internett, på da. Eller for alt jeg vet, kan det jo hende du befinner deg på den andre siden av jordkloden. Jeg vet jo ikke hvem du er ... Uansett, jada, the very same Frank. Men nå skal det sies at han faktisk dukket opp, bare 35 minutter for sent, og at han hadde forsovet seg på grunn av en lei influensa, så jeg tror ikke vi skal holde dette mot ham ...
Du har min dypeste medfølelse. Det er virkelig noe av det kjedligste som er. Nesten like kjedelig som å komme på jobb i Akersgata og så er internettforbindelsen "nede".
Jeppjepp. Og hvis CS i tillegg er nede samtidig, kan man se fram til en lang dag med kabal på PCen og mye klø-seg-i-hode-svar til stakkars forvirrede kunder...
Legg inn en kommentar