Paris, lørdag: La Fayette, Eiffeltårnet, og Javel ...

Og så kommer endelig de siste bildene fra Paris. I dag måtte vi klare oss i byen helt på egen hånd, siden Ingeborg ikke var helt i form. Men vi hadde med oss både metrokart og menneskekart, så vi hadde begge stor tro på at det skulle gå bra. Først tok vi en tur ned i sentrum og kikket på den gamle operaen.
Operaen

Men så begynte det å regne, så vi var i grunnen mer lystne på å finne et sted å sitte under tak. Vi hadde fått vite av Ingeborg - som har god oversikt over kaffebarer i byen - at det skulle ligge en Starbucks i nærheten et sted, så vi la ut på leting. Letingen førte oss forbi La Fayette - et enormt kjøpesenter som går over en tre-fire kvartaler. Og en tanke over vår prisklasse. Følte meg skikkelig som amerikansk turist da jeg gikk i informasjonsdisken der og spurte etter Starbucks. Men, men. Av og til må man svelge stoltheten.

Etter et par bomturer og en noe håpløs samtale med en vaktmann som forsto omtrent en tredjedel av det vi sa, endte vi på en annen kafe vi fant langs veien. En fascinerende ting med Frankrike er at alt blir gjort med stil, uansett hvor dårlig det er i utgangspunktet. På denne kafeen serverte de pasta halvveis oppvarmet i mikrobølgeovn, men vi fikk både brød og skikkelige tallerkner og bestikk til.

Etter maten bar det videre til turens store mål: Eiffeltårnet. For meg ble det første gangen helt til topps - sist jeg var i Paris ga vi opp når det var slutt på trappene. Da var det to timer kø på heisen helt opp til toppen. Men fordelen med å besøke Paris i januar, er at man slipper unna de virkelig store køene.

Utsikten på vei opp

Mer utsikt

Juletre-Eiffeltårnet

Juletreet i Eiffeltårnet - Dette viste seg å ikke være en skog av juletrær, men en slags labyrint, oppe på ett av platåene på veien mot toppen. Vi tenkte først å gå inn, men så oppdaget vi en mann med gevær der inne mellom trærne, så da turte vi ikke helt. Det er mye mer våpen på gatene i Paris enn man er vant til å se. Vi traff flere ganger bevæpnede soldater på gata også - var nesten som å være i Afrika igjen...
Eiffeltårnet

Etter Eiffeltårnet hadde vi tid til en liten detour. På tog-kartet hadde vi nemlig funnet en stasjon som måtte undersøkes nærmere. Det var også en ypperlig unnskyldning for å få kjørt toetasjestog.
Hvor har vi tenkt oss, mon tro...
Javel, ja!
Den tilstøtende metrostasjonen hadde et nesten enda mer fascinerende navn...

Og så var det hjem for å spise. Vi hadde med oss en frukt som vi egentlig hadde kjøpt til lunsj fordi den hadde så spennende navn, men som vi aldri fikk spist, fordi man blir jo så klissen på fingra av sånt:
Ugli - ikke så stygg som navnet skulle tilsi. Den smaker en mellomting mellom appelsin og grapefrukt.

Ellers kunne kvelden by på kyllinglår med salat og Ingunns egenkomponerte kyllingsaus. Mmmm! Og jammen hadde ikke Ingeborg bakt gulrotkake også.

Og så var det slutt. Søndag morgen gikk flyet. Vi sto tidlig opp, og det var sol og blå himmel og fuglene kvitret. Og alle var enige om at det hadde vært en framifrå helg.