< Til forsiden

Samtaler i natten

Jeppjepp. Jeg har det fortsatt i meg. I dag har jeg sitti og trøkka ut fjorten sider for hånd på seks timer. Vi snakker eksamen. Vi snakker eksamen i fortid. Jeg har juleferie, hipp hurra! I den forbindelse lurer jeg på en ting: Vi skriver eksamen på gjennomslagsark. Når vi skal levere får vi utlevert fire sånne fancy bommullstråd-med-plastikk-ting-i-greier til å binde sammen arkene. Vi leverer i to eksemplarer, og så beholder vi det siste selv. Det jeg lurer på er hvorfor i all verden vi bare får fire, og ikke seks. Hadde vært fint å ha et par til meg selv også, liksom, så blir det ikke så mye rot i papirene mine.

Ellers skulle jeg legge meg tidlig i går. La meg klokka ti. Slokka lyset, trakk for gardinene, putta bommull i øra. Og fikk ikke sove, selvfølgelig. Eller, det gjorde jeg jo til slutt, for jeg våkna klokka fem av at telefonen min ringte ett ring. Det er en sånn afrika-greie. "Alle" har mobiltelefon i Uganda. Men ingen har penger på kortet sitt. Så man bare ringer og legger på igjen med en gang, og så håper man at den i den andre enden har penger på kortet sitt og ringer opp igjen. Det kalles å "flashe" eller "beepe".

Nummeret begynner på +256, altså et Uganda-nummer. Det er et nummer som har kommet opp før, men ikke ett jeg kjenner igjen. Men klokka er som nevnt fem om morran, så jeg putter telefonen tilbake under hodeputa og snur meg over på den andre sida. Kvart over fem våkner jeg igjen av at telefonen ringer. Noen har tydeligvis ikke fått med seg at det finnes noe som heter tidssoner. Og at folk i Norge ikke har for vane å stå opp før seks, for det er jo da sola står opp.

Men nå er jeg nysgjerrig på hvem det kan være, og kællen i rommet ved siden av har begynt å røre seg i senga, så det er best jeg sørger for at de ikke ringer mer i dag.
Så jeg ringer opp igjen.

"Hello, Sir!" sier en irriterende morgenfrisk stemme i den andre enden. "Remember me Sir?"

"It's five in the morning here," svarer jeg tilbake med den trøtteste knirkestemmen jeg har.

"Yes, Sir! The morning is good, Sir! How are you?"

"I am sleeping. It's very early."

"OK, Sir! Sorry, Sir! I am Martin from Mbale. Did you get my message from your friend?"

Martin var en fyr som bodde på Kanaan boy's home, ett av de mange skoleinternatene i området der vi bodde i Mbale, og som jeg slo følge med av og til på vei hjem fra jobb.

"Yes, yes, I got your message."

"Good, this is my number. I am looking forward to communicate with you."

Og så legger han på. Og jeg snur meg over på sida igjen. Men samtalen har nok vekket hjemlengselen i meg, for jeg drømmer om Mbale. Eller det ligner ikke helt på Mbale, selv om mange av CRO-barna er med. Mesteparten av bygningene og sånn har jeg funnet på sjøl, sånn som man ofte gjør når man drømmer, og byen ligger av en eller annen grunn klynget sammen på en bakketopp. De har akkurat bygd ferdig den nye synagogen (synagoge i Mbale?) i grå betong, og et stort kjøpesenter er i ferd med å poppe opp.

Jeg står ute på gata, utafor en kirke som jeg heller egentlig aldri har sett før, og diskuterer ett eller annet med mennene i gata. Diskusjonen tar litt av, og det kommer folk strømmende til fra alle kanter. Folk begynner å knuffe, og det begynner å se litt voldsomt ut, så jeg bestemmer meg for å søke tilflukt inne i kirka. Tre fire av blir med meg inn og fortsetter å krangle. Jeg er rasende. "You should not fight!" sier jeg, "especially not inside the church!"

I samme øyeblikk går døra opp, og en mann kommer ramlende inn, vill i blikket. Han ser ut som en blanding av James Dean og og han tynne av Laurel og Hardy (husker aldri hvem som er hvem). "What's happening, man?" spør jeg, men han begynner å synge: "It's too close, it's too close!"

I samme øyeblikk ringer vekkerklokka, og jeg våkner. Et lite øyeblikk tror jeg at verdens ende er kommet, men nei, klokka er blitt sju, og jeg skal bare opp og ta eksamen.

Det var i morges. Nå er det kveld, og jeg har ferie. Framover blir det oversetting for alle penga.

On this day in 2005:
Ugandabloggen: Muzunguene steller hjemme
(Og i år er det noen andre muzunguer som steller hjemme på CRO...)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg vurderer aa starte Foreningen Lakenskrekk. Vil du vaere med?

Sheta sa...

Lakenskrekk? Jeg? Syns egentlig det er litt kult med sånne drømmer, jeg. Livet mitt er aldri så spennende i våken tilstand...

KristinHJ sa...

Ang. de plast-dingsene. Har også tenkt på det....men her snakker vi visst økonomi!

Legg inn en kommentar