«Så mye koseligere denne byen er enn Kampala,» sier Kathrine. Vi sitter på rutebilstasjonen i Kristiansand og venter på bussen som skal ta oss videre til Mandal. Det står et oversiktlig antall busser ute på plassen. Det er ingen selgere som febrilsk forsøker å få kontakt. Ingen som roper «muzungu» etter oss. Føler meg nesten litt oversett. Ikke akkurat bussparken i Kampala. Rett overfor oss er det et lyskryss. Biler stopper når vi kommer til et gangfelt og skal krysse veien. Gater uten trengsel. Det er stille, velsignet stille. Ikke akkurat Kampala, nei. Nå skal vi til Mandal igjen og snakke om følelsene våre i seks uker. Lurer på om jeg har nok følelser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar