Barna i Afrika

En sommermorgen i Oslo. På domkirkeplassen rydder man bort flyktningeleiren. 1-0 til bortelaget ved pause. Men kampen er ennå ikke over. Samtidig markererer flyktningehjelpen at de er 60 år i år. Det markeres blant annet med en fotoutstilling på Rådhusplassen, med store, flotte bilder fra mange av de stedene Flyktningehjelpen arbeider i Afrika. Triste bilder, i svart hvitt.

Dette er egentlig ikke ment som kritikk. det er mye lidelse i Afrika. Og Flyktningehjelpen gjør en kjempeinnsats, blant annet i flyktningeleirene i Nord-Uganda, og det er viktig at verden får se disse bildene. Så blir det ikke så lett å snu ryggen til. Men jeg skulle så gjerne sett de andre bildene innimellom også. De faregeglade, med mennesker som smiler. Vårt bilde av Afrika er farget av de bildene vi ser, og altfor mange av dem er av barn med oppblåste mager og radmagre mødre med fortvilelse i blikket. Det er også en del av virkeligheten, men det er ikke hele virkeligheten.

Derfor, som en slags motvekt til dette, legger jeg ut et bilde man blir glad av å se, i farger, for å vise at det slett ikke er alle barna i Afrika som er triste hele tiden.