For noen år siden skrev jeg et dikt som jeg har lyst til å gjengi her. Det er det eneste diktet jeg noen gang har fått publisert (i et dansk vitenskapelig tidsskrift, intet mindre), og det går som følger:

Hvorfor bananfluer er roten til alt ondt - en sterkt subjektiv og politisk ukorrekt allegori
Bananfluer er roten til alt ondt
de forpester miljøet
de er smittebærere
de er som skapt til å ødelegge enhver god atmosfære
de passer ikke å ha med på stevnemøte
de gir anstendige fluer et enda mer frynsete rykte enn de
hadde fra før av, og fortjener det
de tar maten fra barna
de er altfor små for størrelsen,
ikke er de pene heller
den største tenkelige ydmykelse for en buddhist ville være å bli
gjenfødt som bananflue
de setter sitt eget liv høyere enn andres fluers
mange rasister er bananfluer
om jeg fikk velge ville jeg i hvert fall ikke valgt bananflue
bruk stemmen din

ikke stem bananflue!

Vi har nemlig fått det konstantert: Hvor der er bananer, er der også bananfluer. Og bananfluer formerer seg i et imponerende tempo. Har jeg nevnt at jeg hater bananfluer?