Malaria

Da jeg var yngre leste jeg mye tegneserier, blant annet en amerikansk perle med tittelen Ernie. Den eksisterer ennå, og har til og med sitt eget månedsblad i Norge, men hvis du ikke er så heldig å finne et blad fra siste halvdel av nittitallet, vil jeg ikke anbefale å bruke penger på det.

Hva har så dette med malaria å gjøre, spør du kanskje. Tålmodighet, kjære leser, tålmodighet. En av bifigurene i Ernie, en kjederøykende svindler, driver en luguber legepraksis i hovedpersonens hjemby. I den tegneseriestripa jeg her sikter til, kommer det en pasient inn på legekontoret og klager over smerter i foten, hvorpå legen blir stående å måle ham med blikket (med sneipen i munnen) før han øyeblikkelig stiller diagnosen: Malaria.

Hva har så dette med Afrika å gjøre? Jo, nå skal du høre. Kjetil kommer på jobb en dag og klager over magesmerter og hodepine og spør pent om han kan få lov å gå hjem igjen. Egendiagnose: Dårlig mage etter å ha spist restemat som har stått framme litt for lenge og hodepine grunnet sterk sol og varme. Men sjefene blir øyeblikkelig bekymret. Det er helt sikkert malaria. «You people get so sick when you get malaria,» sier Christine. Du må til legen, hvis ikke kan du dø! Og Moses straks seg øyeblikkelig frivillig til å følge meg, siden han også skal til legen den dagen.

Så vi drar til legen. Vi tar blodprøve. Ingen malaria funnet. Men at man ikke finner malaria, behøver jo ikke å bety at det ikke finnes noen malaria. Så det er nok best at jeg får behandling for malaria likevel, sånn for sikkerhets skyld. Han vil ikke gjøre noe drastisk, så han setter meg bare på pillekur. Så legen skriver ut 53 piller til meg som jeg skal ta i løpet av ei uke. Tror det er en coctail av alt han har på lager av malariamedisiner.

Både magesmertene og hodesmertene ga seg etter et par dager, så Moses og Christine er i hvert fall fornøyde med at behandlingen har hjulpet.