Farvel til Hald

Seks ukers opphold på Hald er til ende. Det har vært noen intense uker, både sosialt og faglig. Undervisning hver dag mellom ni og fire, og med 67 studenter fra 8 forskjellige land på internat er det ikke enkelt å skulle være asosial. Så mye søvn har det ikke blitt. Men det blir jo litt annerledes i Uganda, da, når sola går ned mellom seks og halv sju hver kveld og man skal være inne klokka åtte.

Forkurset på Hald har vært spennende og lærerikt. Det har vært alt fra sport og leker til fattigdomsproblematikk, ledertrening, teamarbeid og kursing i hvordan man forholder seg til barn i utsatte situasjoner. Det siste var kanskje det nyttigste vi hadde på hele kurset. Veldig relevant for oss som skal jobbe med gatebarn.

Alle tre programmene på Hald er utvekslingsprogrammer. Og utvekslingen går begge veier. På samme måte som vi skal reise sørover og jobbe med forskjellige prosjekter i sør, har vi også 26 studenter fra forskjellige land i sør på Hald. De fleste av disse skal jobbe forskjellige steder i Norge i barnehager, menigheter og med lagsarbeid. I tillegg har Team Nettverk et sør-sør-utvekslingsopplegg mellom Madagaskar og Brasil i år, så noen av oss går kultursjokk nummer to i møte i løpet av de nærmeste dagene.

Men nå er det farvel til Hald for denne gangen. Men volleyballbanen (Med ny sand… Takk, Per!), sjøen, Mandalselva, stjernehimmelen og Jonas B. er der nok fortsatt når vi kommer tilbake i mai. Og det blir artig å kunne snakke norsk med våre utenlandske venner og utveksle erfaringer og historier fra våre respektive utenlandsopphold. Men mai er langt unna. Første etappe er over. Det er nå det virkelig begynner.

Ellers har denne bloggen gått fra å være Kjetils Uganda-blogg til å bli Kjetil og Stein Bjartes Uganda-blogg. Vi regner med å blogge litt her begge to når vi får teknikken opp og gå. Bjarte er en fin fyr. Tror vi kommer til å bli et bra team.